Kunstagn - Balanse og plassering i vannet

Som jeg har nevnt i artikkelen på denne bloggen, så kan det være nokså stor variasjon i hvordan overflatekunstagn ligger i vannet, beveger seg, og hvordan de sees fra perspektivet til en rovfisk.

Derfor har jeg (siden det er vinter og lite givende å utøve denne form for fiske nå) tatt bilde av en rekke kunstagn i et akvariet; for å vise hvordan modeller ligger langs vannoverflaten. Jeg skriver litt info ved hvert bilde, for å utdype hvorfor det er et poeng å kjenne til litt om kunstagnene (selv om det selvsagt ikke noe man må vite om fisket). Det er også visse sjanser for at jeg har for lite å gjøre om kveldene. :)

Jeg har forøvrig lagt inn den informasjonen som var i et eget innlegg på bloggen tidligere; som tok for seg kunstagn-modeller som jeg har brukt endel, og gjort meg opp en mening om. Jeg fant ut at det var lite vits i å ha to stk slike blogg-innlegg, så info fra det tidligere innlegget er nå lagt inn her, og det andre er slettet.

Siden jeg kjøper så godt som alle kunstagn via eBay, så bruker jeg nå denne seksjonen på bloggen til å gi en egen vurdering av de kunstagn jeg kjøper. Noen er anerkjente merker, andre er navnløse og/eller ukjente varianter som jeg finner ved å kikke gjennom x-antall sider når jeg søker på eBay. Mye av moroa er nettopp å sitte sene kvelder, eller når regn og vind slår seg løs og gjør fisketurer ugunstig, og se på alt det rare eBay har å tilby.

Her kommer så en rekke bilder av modeller slik de ligger i vannet, samt litt tekst til hvert bilde. Vær klar over at modifisering av et kunstagn vil påvirke gange og balanse. Bytter du kroker, og opplever at kunstagnet ikke beveger seg riktig, så er det som oftest at krokene er enten for store (for tunge) eller for små (for lette).

Jeg begynner med modellen Heddon Super Spook jr.

 13,5 gr - 10 cm

Heddon Super Spook jr. - Kanskje det enkleste kunstagnet å føre når det gjelder små walkere? Denne torpedoformede luringen glir i sikk-sakk langs overflaten med minimalt av anstrengelse, og dens jevne rytme er nærmest umulig for en rovfisk å motstå når den passerer i nærheten. Den lille, kompakte kroppen gjør at den er tilnærmet perfekt til å fiske tett inntil vannliljer og andre vannplanter. Prisen ligger på ca $6, og de leveres i et utvalg farger. Dette er definitivt en modell jeg anbefaler å prøve. De er også utstyrt med attraktorkuler som legger seg bak i kunstagnet under kast (for å hindre luftmotstand og dermed gir lenger kast), og som også gjør kunstagnet litt baktungt når det ligger stille i vannet. Når fisket begynner derimot, får kunstagnet en veldig lett og fin gange. Dette et av de kunstagn som er lettest å få en jevn walk the dog-rytme med. På denne modellen bruker jeg #6 Owner ST-36.

Ved bruk av fortom:

Billige walkere i Super Sammy-design har også en fin plassering i vannet, samt en veldig lett og fin gange:

 21 gr - 11 cm

Her er også attraktorkuler innlagt slik at de legger seg bak i kunstagnet under kast. Som nevnt i blogg-innlegget så er muligens denne walkeren sin svakhet at ståltråden, som kroker og øyne er festet i, er litt vel myk og kan være et svakt punkt under kjøring av større fisk.

Hvis man skal prøve overflatefiske for første gang, så er det viktig at kunstagnet glir lett i vannet om det er en walker. Er det en modell som man må jobbe hardt for å få dreisen på, forsvinner mye av moroa. Derfor vil jeg anbefale å prøve disse. Også her er krokstørrelse #6 passe. Du finner walkerne til salgs blant annet her: Billig sett walkere.

Siden Super Sammy ble nevnt, så kan vi her se at de ligger dypere i vannet, mye pga store attraktorkuler:

Lucky Craft Super Sammy

 19,5 gr - 11 cm

Disse walkerne har også en svak helling til siden; som gir en tanke uregelmessig gange som kan være medvirkende til å trigge kresen fisk - om man fisker sakte, og med stopp av og til i vannet. Pga at modellene ligger tungt i vannet, er de også med på å skape mer uro i overflaten når de fiskes. Dette gir litt vansker med å kunne se kunstagnet i f.eks. skumring, men urolighetene de skaper i vannet vil uten tvil være med på å lokke til seg rovfisk. Super Sammy er et velkjent merke, og hva overflatekunstagn angår så regnes de som noe av de mest effektive og lett-fiskende som er på markedet. Det finnes mange varianter, flere størrelser og vekt-klasser. Et søk på eBay som inneholder "lucky craft sammy" vil gi deg et stort utvalg å velge i - blant annet selvlysende modeller, som nok kan gi en fin effekt ved skumringsfiske - om de har blitt "ladet" i sollys på forhånd. Med mindre modellene leveres med kvalitetskroker (noen forhandlere gjør det) så bytter jeg til #6 Owner ST-36 på de.

Her en modell med tre treblekroker:

28 gr - 13 cm

Strike Pro har en modell som heller enda mer mot ene siden, og som henger så tungt i vannet at kun snuten stikker opp av vannet når kunstagnet ligger stille. Denne modellen går også tungt, og må jobbes litt med for å få en jevn rytme - om man ønsker å fiske den inn uten stopp. Når man stopper innsveiving, eller gjør et lite drag med stangen, får dette kunstagnet en liten "dupp" opp og ned i overflaten og ser ganske hjelpesløs ut. Strike Pro leveres ofte med kvalitetskroker fra VMC, så i de fleste tilfeller behøver du ikke bytte ut disse ved kjøp.

Strike Pro Secret Weapon (tror jeg)

19,5 gr. - 12 cm

Nok en rimelig walker - Tsunami:

20 gr. - 12 cm

Disse er fine; både billige, langtkastende og med en svært livlig gange. De ligger ganske høyt i vannet, noe som gjør at det er lett å fiske de jevnt i både raskt og rolig tempo. Ofte får man kjøpt disse i et sett med 4 stk i forskjellige farger via eBay - disse anbefales hvis man ønsker en langtrekkende walker for å kunne nå områder utenfor rekkevidden til mindre kunstagn man har med seg på tur. Igjen er #6 Owner ST-36 en passe størrelse for disse, skjønt #4 kan kanskje gå med et nødskrik.

Rapala Skitter Walk

 16,5 gr. - 10,5 cm

Dette er vel den modellen jeg bruker minst, om jeg skal være ærlig. Jeg er ikke fornøyd med gangen på den, og den er følsom for krokstørrelser - den heller mye til en side om krokstørrelsen ikke gir riktig vekt. Man må jobbe aktivt under fisket for å få en jevn rytme; derfor er det sjelden at jeg bruker denne modellen om jeg skal fiske lenge i ett strekk. Modellen lager en rolig sikk-sakk bølge under innsveivning; med sin jevne vektfordeling langs overflaten.

Yo-Zuri Hydro Pencil Ghost

31 gr. - 14 cm

Denne modellen er spennende, særlig ved skumring/nattfiske. Modellen har et lag som er selvlysende, og ved "lading" med f.eks. en hodelykt avgir den et grønnlig lys som varer ca den tiden det tar å kaste ut og sveive inn (med mindre du tar deg svært god tid he he). Torpedo-formen gjør at denne modellen er svært langtkastende, og store attraktorkuler sørger for mye lyd i vannet. Til våren skal denne få tirre gjedder med sin skarpe farge, mye bevegelse i vannet og sin skranglende fremtoning. Denne modellen har jeg utstyrt med #4 Owner ST-36

Storm Thunderdog

18 gr. - 11,5 cm

Storm har denne walkeren som er litt spennende, selv om gangen er følsom for krokstørrelser i bruk. Krokene som fulgte med, var for store og det var knapt noen gange på kunstagnet. Jeg byttet til en litt mindre størrelse, men fremdeles går den ikke helt slik jeg ønsker det. Uansett er denne modellen utstyrt med en fin farge å bruke i skumring; lett å se både for fisker og fisk. Balansen er nokså jevn i vannet, med sikk-sakk bevegelser og en jevn rasling fra attraktorkuler. Jeg mistet en 7000 gr. + gjedde på denne første gang jeg testet den.

Bandit Lures Spitz

16 gr. - 10 cm

Dette er et kunstagn på 16 gr. som ligger litt midt-på-treet tungt i vannet, og derfor lager mye forstyrrelse av overflaten. Sikk-sakk bevegelsene er fine og jevne, og det er et annet stort pluss ved dette kunstagnet: Når man gir stangen et nykk med litt ekstra kraft, vrir kunstagnet seg delvis rundt; slik at det blir en form for "belly flash" ("Belly flash" er i korte trekk at undersiden av kunstagnet, ofte i en skarpere farge enn resten av kroppen, "blinker" idet kunstagnet gjør en rask vridning mot ene siden) - noe som rovfisk ser veldig godt. Bevegelsen vil nok virke appelerende uansett farge på kunstagnet, men det er en klar fordel at modellen har en skarp farge på buken.

Hvis du tar en kikk på snuten, så ser du at designet her er en slags variant over snuten på en popper og en walker:

Dette gjør det til et fint kombi-kunstagn; du kan fiske det som en popper/walker, eller begge deler. Variasjon er ofte stikkordet når fisket er tregt. Her har du muligheten til å variere flere stiler. Alt som det står på ellers da, er din tålmodighet og fiskens vilje til å la seg overbevise av det du presenterer. Kunstagnet har store attraktorkuler som avgir mye lyd under fisket.

 

 Yo-Zuri Banana Boat jr.

8 gr. - 7,5 cm

Så er vi innom noen av de langt mindre walkerne, både i størrelse og vekt. Denne modellen fra Yo-Zuri er veldig baktung, og henger dypt i vannet. Gangen er så som så, men til fiske hvor wire ikke nødvendig, vil man nok kunne få en ok gange på den om man bare prøver seg frem.

Sebile Bonga Minnow 72

9,5 gr. - 8 cm

Sebile lager veldig flotte kunstagn, og overflate-utgavene er intet unntak. Denne modellen glir lett i vannet, og er en drøm å bruke på f.eks. rolig sjø etter horngjel og makrell. Et fortom av mono eller fluorocarbon vil ikke gi noen innvirkning på gangen. Innvendig er denne modellen fylt med små gull-flak, samt en væske. Under fiske gynger denne miksen frem og tilbake, og glitrer mye i solskinn. Om denne glitringen gir mer sjans for fisk, må du nesten se på selv. Modellen har jeg utstyrt med #8 Owner ST-36

 Strike Pro Deka Bass

11,2 gr. - 8 cm

Denne luringen henger omtrent så tungt i vannet som det går an for et overflatekunstagn. Ved fiske etter litt større abbor og ørret ved skumring vil jeg tro at denne holdningen i vann, ved spinnstopp, vil ligne mye på en frosk som trår vann. Pga at den henger så tungt i vannet, er den ikke blant de kunstagn som glir lettest langs overflaten, og blir derfor ikke brukt særlig mye til mitt fiske. VMC kroker medfølger.

Bloggen har fått en ansiktsløftning!

Alt er ikke helt ferdig ennå, men som de eventuelle faste leserne ser så har layouten blitt forandret her. Det var rimelig godt å få vekk rosa/lilla-temaet som har fulgt bildet i øvre kolonne. Får se om jeg finner på noe mer å justere her; enn så lenge syns jeg det ser ok ut.

Is og vinter på alle vann.. fysj og fysj!

Akk, plutselig så var sesongen over før jeg selv visste ordet av det. Jeg var noen sene turer ute etter gjedda på tampen av høsten, men kom ikke nærmere enn en 4-5000 gr. som kjørte seg fast i vannplanter, bøyde en treblekrok (det var dette med å bytte alle kroker til f.eks. "Owner" da..) og deretter sa adjø.

Etter det var det ikke stort å oppdatere bloggen med - fangstmessig i alle fall.

Jeg var en stund engstelig for at "mine" gjedder ikke lenger var like tallrike der, etter et par-tre resultatløse turer, men heldigvis har isfiske der nå vist at det meste virker til å være som før.

Det blir vel en tanke hardt å skulle holde ut den siste tiden frem mot våren; når man vet at det er like før all is langs kantene slipper, at gjeddeleken nærmer seg osv. Men det er "heldigvis" noen måneder til, så det er plenty av tid frem til da til å gå over topwater-utstyret og innbille seg selv om at noen behøver ettersyn - etter å først ha gått over utstyret to ganger på tre uker.

Man behøver vel neppe gå i dybden på hvorfor denne bloggen vil ha en liten dødperiode i vinterhalvåret, det er jo dessverre ikke stort man får utrettet i dette fisket når is ligger på alle vann, båter ligger på land, og vind, snø og dårlige vibber piskes mot de få åpne striper langs kysten. Det kan vel forøvrig hende at jeg tvinger meg selv ut en tur for å teste en ABU Garcia stang som jeg fant til dumpingpris 200,- på en Intersport butikk, men da må det bli litt mildere temperatur enn det er nå.

Skjønt, noe skal jeg få oppdatert bloggen med. Det kommer blant annet bilder som vil vise kunstagn i vann; altså hvordan de ser ut i profil når de ligger stille i vannet. Samt at jeg skal teste ut et smart modifiseringstips, oppfunnet av en dyktig og anerkjent dansk sportsfisker. Idèen er veldig god - det gjenstår bare å se om den også kan fungere på overflatekunstagn.

Kjapt oppsummert: Det vil skje noen saker og ting her, men det er lite poeng i at du skal holde pusten i åndeløs spenning.

På vei inn - Nye kunstagn fra her og der

Alle, uansett alder og kjønn, gleder seg når de vet at det er pakke på vei i posten. Jeg er alltid litt ekstra spent når varer fra eBay er bestilt, skal ikke så mye til for å glede meg he he.

Her kommer jeg til å legger inn info om nye kunstagn som er bestilt, og som jeg skal teste og skrive vurderinger av.

Det siste som har landet i skrinene:

1 x Maria. CHICO BOCA CB100F, Chart. used. - Størrelsen under Chico Boca modellen jeg har fra før, og med en veldig variert og interessant bevegelse i vannet. Uregelmessig gange, en kombinasjon av walker og popper. Følsom for for store kroker, så jeg måtte modifisere litt.

1 x Yo Zuri Hydro Pencil Topwater Lure Lumo

Denne virker lovende, særlig for fiske i skumring og om natten. Den "lades" ved vanlig dagslys, men lys fra f.eks. hodelykt er veldig effektivt for å få den selvlysende effekten kjappest mulig. Et større kunstagn; med en farge som også vil være fristende på dagtid.

1 x AMERICAN FISHING WIRE SURFLON ULTRA 26 LB TEST CAMO - En interessant wire, som et supplement til Tyger Leader og Toothy Critter; den virker fleksibel og lett til knyting. Camo-fargen har nok en positiv betydning i tilfelle sky fisk, i og med at jeg tok en abbor på 1100 gr. på jigg med denne wireen på. Til gjeddefiske har ikke fortomsfarge noe betydning.

1 x RAPALA X-RAP SUB-WALK, XRSB09, CHT.GHOST, NIB, 0249
 1 x RAPALA X-RAP SUB-WALK, XRSB09, CLOWN, NIB, 0391

Rapala X-Rap Sub-Walk er omtalt tidligere i bloggen her, og det er et veldig interessant kunstagn om det fiskes med nok bevegelse i stangen. Mange gir opp dette kunstagnet etter en stund pga at de syns det stadig drar seg kun mot venstre, eller at gangen ikke er som forventet. Trikset er å lære seg teknikken på grunt vann, hvor man kan se kunstagnet, og lære seg hvilke stangbevegelser som gir hvilke bevegelser av kunstagnet. Med litt øvelse vil man huske hva som må til for å få de rette bevegelsene. Kunstagnet er veldig følsomt for strøm og bølger, da mister den gangen veldig fort.

Drømmen, planleggingen og opplevelsen av storgjedde - 16.08.10

Helt siden jeg begynte med overflatefiske for alvor, så har jeg hatt en drøm og en plan som ikke har gitt seg: Å få gjedde over den magiske 10 000 gr.-grense på overflatekunstagn. Ingen umulighet, men heller ikke den letteste satsingen å påta seg. Jeg har jobbet meg målrettet fremover - notert meg fangster, steder, tidspunkt, vannstand fra gang til gang, og mye mer. Hele tiden har jeg hatt en følelse av at min lokale plass kunne huse en dame over 10 000 gr., bare jeg som sportsfisker lette godt nok. 16.08.10 ble derfor nærmest som en drøm som ble virkelig; det er vanskelig å beskrive med ord.

Her følger rapporten jeg delte med felles sportsfiskevenner sent den natten, så det bes om at det bæres over med nåtid/fortid-variasjoner i selve rapporten.

Rapport:

De som kjenner meg, vet at jeg har noe som omtrent må betegnes som en lett fetisj hva overflatefiske angår. Det er poppere og walkere i bøtter og spann; i alle former, farger og fasonger. Hele tiden har jeg hatt forskjellige mål hva dette fisket angår. Gjedde har ofte vært en fisk jeg har forsøkt meg etter, siden det er en takknemlig art å fiske med overflatekunstagn. Årsmålet i år, generelt, er å runde 70 arter totalt samt bikke 10 Kg på gjedde.

Dette har jeg tenkt måtte bli en satsing med ismeite, selv om flere vann på Østlandet har ligget i bakhodet hva stor gjedde angår. Gjeddene som har dukket opp ved overflatefiske, har på det største bikket så vidt over 5 Kg. Fisket har foregått lokalt, siden jeg (fremdeles) er veldig opptatt med innflytting, og har begrenset tid til å reise rundt for tiden.

Derfor var det med ny inspirasjon at ene broren min og jeg pratet sammen tidligere i dag om å ta en fisketur sammen på kveldingen, siden det var blitt en stund siden. Sjelden har jeg vel vært mer fornøyd med at vi lagde en slik avtale.

Vel fremme rigget vi utstyr; broren min med en popper og jeg med en oransje Rapala Sub-walk. Jeg tok første kast; siktet meg inn på en skrå bergvegg ca ti meter unna. Jeg rakk å gjøre to stk "nykk" med walkeren: Oransje - oransje - borte..

"Her er det jo fisk med en gang da!" roper jeg til broren min, som står litt til venstre for meg. "Kult!" roper han, og tar håven for å rusle mot meg. Han rekker noen skritt, før Daiwa Zillionen hviner og sene fyker av i et tempo jeg så visst ikke har opplevd at en vanlig sommergjedde har gjort før. "Det var da voldsomt med krefter i den her!" roper jeg; lettere skeptisk over hva som egentlig er i ferd med å skje. Jeg så aldri selve fisken da den tok; jeg så kun at walkeren forsvant der i vannet.

Fisken går og går, og jeg innser at dette ganske sikkert er over 5320 gr.-persen jeg har fra før. På et tidspunkt har jeg den nær nok land til at vi begge kan se den oransje walkeren i det mørke vannet, men gjedda går bananas når hun ser broren min med håven og setter i et utras på nærmere 50 meter; hun gir seg ikke før hun er midtveis over vannet. Nå innser vi at det er alvor; dette er noe som ikke tenker gi seg så lett. Alt i alt er hun oppe i fire-fem utras av veldig lengder, jeg står og hyler av fryd når hun drar avgårde i det flomkalde vannet, armen verker og Calyber-stanga flexer delig og dypt. Samtidig er jeg nervøs for krokingen, og jeg ser for meg at hun snart glipper om vi ikke får henne i håven.

Så etter gjentatte utras frem og tilbake langs land, forbi beverens nye tømmerstokker og lignende, får jeg endelig henne rolig nok til at broren min kan satse alt på at hun glir oppi håven - som egentlig er for liten. Først når hun ligger/velter trygt oppi og broren min løfter henne opp i det klissvåte gresset i en kjapp bevegelse, tør jeg juble slik at sikkert til og med kommuneansatte hørte meg.

Jeg ser tvert at dette er ei langt større dame enn de jeg har fått her før, så i optimismens ånd henter jeg to stk. vekter når jeg tar frem kevlarhansker, karpenett, og avkrokningstang. Først ut er en Samson 10 Kg vekt: "Ding!" - rett i bunn. "Hu bikker ti kilo!!" hyler jeg til brodern, som nå bare flirer stort og er like ivrig som meg. Frem med 25 kg Samson, og ny veiing. Jeg kan knapt tro det når jeg ser at drømmegjedda mi, fra mitt lokale lille vann hvor jeg alltid har sett for meg at det kunne gå en madam på 10 Kg, lander på 11400 deilige gram.

Jeg har klart årsmålet mitt, og i tillegg har jeg gjort det på overflatefiske - slik jeg lenge har hatt et håp om å klare. I håven ser jeg at det henger en oransje Rapala Sub-walk.. det var med andre ord i siste liten at håviingen ble gjort. Etter den obligatoriske "high five" gjør vi oss klar til noen raske bilder før hun skal tilbake i vannet.

Jeg åpner munnen hennes, og ser gamle og utslitte tenner. Dette er en dame som har tjenestegjort i lang, lang tid, og jeg er glad for at våre veier endelig krysses..

Det er nok mange av dere her som for lengst har bikket 10 Kg på gjedde, og det er kanskje ikke så lett for andre å forstå den gleden jeg nå har over å ha klart målet mitt på den måten. Men jeg har aldri vært borti sprekere fisk i ferskvann, og jeg har aldri vært mer glad for å nådd et mål som dette:

Pur lykke fanget i et bilde

På vei opp til posering etter veiing

Et ansikt som sier mer enn tusen ord

Grusom dobbelthake, men SE den ryggbredden!

Jons kosetryne med litt gjeddeskjeling

Og det fineste øyeblikket? Å sette henne tilbake; holde henne i sporden til hun var klar, kjenne musklene i halen begynne å bygge seg opp, se kroppen bue seg rolig, og så la henne gli sakte og majestetisk tilbake ned i det mørket vannet hvor hun regjerer..

Jeg hadde forøvrig aldri klart å fått henne på land alene; til det var hun altfor sterk, håven litt for liten og kanten langs vannet for smal. Så det er mye takket være håvingen til broren min at hun kom på land. I den forbindelse var det godt at jeg kunne gjengjelde tjenesten litt senere, da han fikk på en fin gjedde på en froske-popper og jeg håvet den for han. Hans nye pers er nå 5400 gr., en god forbedring fra tidligere pers.

For en herlig dag! Og takk for at dere orket å lese dette nesten-pompøse innlegget.. i dag kostet jeg på meg litt tekst, håper litt av fiskegleden smittet.

Bilder og litt info om diverse fangster og erfaringer

Nå som artikkelen er ferdigskrevet, blir det til at jeg legger inn litt bilder og info fra diverse fangster i denne seksjonen av bloggen. Mulig jeg legger ut rene fangstrapporter i en egen blogg-seksjon; hvis fangstene er av det interessante slaget.

Flere av de første bildene her er noen år gamle, fra den tiden hvor jeg ikke hadde et bra kamera og jeg ikke tenke på poseringsbilder. Med andre ord ikke så mye å rope hurra for. Det observeres kanskje at det mangler avkrokningsmatte her og der. Sånn var det den gang; nå ville jeg aldri dratt ut uten å ha matte/veienett og annet med meg.

Bilder fra "tidligere tider":

Sjøørret på ca 860 gr. - tatt i skumringen på en Rapala Skitter Pop Croaker SP-9

 Min aller første abbor på popper - tatt på en Berkley Frenzy Pop

Elendig mobil-bilde av makrell tatt på en billig, liten popper kjøpt via eBay

Gjedde på ca 3000 gr. - tatt på en Berkley Frenzy Power Pop Frog (heftig navn)

 Samme gjedda

 En hissig smågjedde - tatt på en Storm Chug Bug

Første målrettet pers. på gjedde - 5030 gr. - tatt på en Berkley Frenzy Power Pop Frog

Nyere bilder:

Jeg prøver å få til en fisketur så ofte som mulig. Det er slettes ikke alltid at fangst er det som teller mest; det er i grunnen det å komme seg ut som gir meg ny giv. I år så gikk mye av tiden de første månedene til planlegging av flytting, deretter har selve flytting stjålet endel tid. Men jeg var ute noen dager etter at flyttelasset var innendørs, så litt fisking har det blitt midt oppi det hele. Her følger noen bilder fra tidlig juni (da fisketiden startet for min del), og frem til i dag.

 Først ble det ny pers. 10.06.10 - 5300 gr. - tatt på en Heddon Super Spook jr. i chrome-farge. Denne tok på svært grunt vann kloss ved et sivbelte i en kanal. Tynn og tydeligvis i ferd med å ville gjøre seg feit etter gyting. Arret som du ser, er et "kjærlighetsbitt" fra tidligere gyting. Dette var forøvrig debut-fisken min på det nye baitcaster-oppsettet.

Så, to dager senere, smalt det på en gjedde lenger inn i vannet;  denne gang på ca. en halv meters dyp, blant masse vannliljer. Legg merke til arret ved ryggfinnen - det er samme fisk som jeg tok to dager tidligere. Nå veide den 5320 gr., så noe hadde tydeligvis måtte bøte med livet siden forrige gang vi møttes. I og med at jeg hadde glemt å måle gjedda ved første fangst, så ga dette meg en ny mulighet. Den målte 93 cm. Gjedda falt igjen for samme Heddon Super Spook jr. Et godt eksempel på at "catch and release" fungerer - så lenge det gjøres riktig.

 28.06.10 - To dager før dette så hadde jeg hatt på, og mistet, en gjedde på 7000 gr. pluss, under testing av en Storm Thunderdog Phantom Pink. Kunstagnet var levert med for store kroker, så jeg byttet til noen mindre og tok en ny test-tur. Det resulterte i denne gjedda - 2900 gr. og 70 cm lang.

07.07.10 - Ny tur etter noen dagers opphold, alltid noe som skjer. Testet denne kvelden en Heddon Super Spook jr. i nye farger, som resulterte i denne gjedda. 4480 gr. - 84 cm.

 13.07.10 - En kveld hvor ingen fisk var interessert i rent overflatekunstagn. Helt på tampen byttet jeg til en Rapala X-Rap Sub-Walk og da ble det i det minste fisk, selv om det ikke var store saken - 2500 gr.

Så ble det en ganske lang pause (syns jeg), frem til 16.08.10. Det var den dagen hvor alt det jeg hadde jobbet for og drømt om i mitt stille indre, ble en realitet. Såpass spesielt og moro var det at jeg skal vie et blogg-innlegg her til historien fra den dagen. Jeg legger ut et teaser-bilde her, samt link til selve rapporten med alle bildene.

Drømmen om storgjedde


Et tullebilde mens vi venter på neste tur:

Se så søøøt..

23.08.10
Reiv litt i kastearmen igjen, så i dag tidlig tok jeg en snartur etter gjedda igjen. Det var ikke stort å se i starten, men det var nydelig morgenstemning; gresset hang tungt av dugg, og dyr i form av ekorn, kvinender, svartspett og canadagås sørget for innslag mens jeg stod og kastet. Solen skinte skrått ut i vannet fra land, og dette ga gode muligheter for å kikkfiske. Etter en stund var den første gjedda på plass. Jeg så den komme opp fra 3-4 meters dyp, hvor den la seg etter en oransj Rapala X-Rap Sub-Walk, og deretter var det bare å varierer hastighet og bevegelse - vips så var kunstagnet sugd inn i gjeddemunnen.

Kjente og så raskt at dette ikke var en stor gjedde, og den var veldig rolig. Tipper det tok under ett minutt før den lå i håven. Avkrokningen gikk veldig fint, og den fikk hvile seg i karpenettet ute i vannet mens jeg rigget kamera. Når jeg fikk tatt en nærmere titt på den, fikk jeg se at det jeg trodde var arr fra gyting i vår faktisk var nyere skader. Jeg veide gjedda til 3000 gr. blank. Det har med andre ord ikke vært en småfisk som har sørget for disse fæle sårene; du kan se hvor bittet har funnet sted.

Sårene var grodd på høyre side, men på venstre side kunne jeg se et hull (regner med etter en tann) og såret var ikke ordentlig grodd der. Fisken ble gjenutsatt, og svømte rolig videre.

"Livet langs overflaten" - En artikkel om overflatefiske

Gresset er vått og rekker meg til livet der jeg tråkker meg vei mot skogholtet. Det knirker i regntøyet, og i trærne har svarttrost begynt sin vakre kveldssang. Jeg entrer skogholtet, setter meg ned i bløt mose og skuer utover elven. Ute av syne, ute av sinn – jeg får følelsen av å være en jeger; en som ingen vet at er der. Mine våpen er stang, snelle og en bag med kunstagn i diverse former.

Utstyret settes sammen, mens jeg satser på at myggsprayen holder unna hordene som nå har begynt å spore meg opp. Jeg åpner utstyrs-skrinene, tar et overblikk, ser på elven en gang til, studerer skumringen og forsøker å se for meg hvordan lys og bevegelser nå oppfattes under vann.

Så fallet valget av kunstagn – jeg er klar til å liste meg ned til elvebredden, der høyt gress og siv forteller om perfekte områder for bakhold.

Første kastet tas; jeg mer hører enn ser det lille plasket idet kunstagnet treffer vannet bak en liten banke i utkanten av elvebredden. Rolig innsveiving.. nykk-stopp.. nykk.. og så er den der: Blant elvegress og på grunt vann har den ligget og ventet på nettopp dette; et uforsiktig dyr som nå er blitt et bytte. Vannspruten står og fra bergveggen et stykke unna lyder det et kort ekko av plasket. Så blir vannflaten stille igjen. Pulsen min har økt, men hjertet føles som om det har stoppet. Jeg forsøker forsiktig sveiven på snella, får igjen kontakt med kunstagnet. Det er ingenting der; fisken bommet. Denne gangen kom den heller ikke tilbake for å avslutte jobben - for en gangs skyld.

Livet langs overflaten

Dette er et minne fra en tur med målrettet fiske etter gjedde ved et elveleie jeg liker å ferdes ved. Målrettet fiske med såkalte «topwater bait» - eller «overflatekunstagn» - om vi skal forsøke å gi det en norsk betegnelse.

I denne artikkelen skal jeg ta for meg dette fisket. Kanskje har du prøvd det før, eller det kan være at du nå får inspirasjon til å utforske et fiske du tidligere ikke har gitt deg i kast med.

Det er som regel to typer kunstagn som går igjen innen dette fisket: Popper og walker. Begge er flytende og opererer kun langs overflaten. Det finnes også to andre typer som vi kan klassifisere innen overflatefiske, disse skal jeg også ta for meg litt senere i artikkelen. La oss starte med å ta en nærmere titt på en popper.

Popper

Ved første øyekast ligner en popper på en wobbler. Likheten er stor, men det er et par forskjeller. En popper er ikke utstyrt med styreskje, da den kun skal fiske langs overflaten. I den forbindelse kommer vi inn på noe ved designet som virkelig skiller en popper fra en wobbler – popperen har en innhul snute.

                                                       Snuten til en Rapala Skitter Pop SP-9

 Helfigur

Det er dette som sørger for den effekten som gir popperen sitt navn. Når kunstagnet fiskes med riktig teknikk blir vann og luft «fanget» i den innhule snuten, for så igjen å bli presset ut foran popperen. Dette gir små plask, bobler og forstyrrelse av vannoverflaten; en imitasjon av en skadet fisk som strever for å komme seg ned i vannet igjen. Med andre ord et lett bytte for en rovfisk.

Fisketeknikken er litt anderledes enn ved f.eks. vanlig kasteslukfiske, men det er lett å finne rytmen. Man kaster ut popperen, og lar den ofte ligge til ringene i vannet har spredd seg et stykke unna. Dette i tilfelle det skulle stå fisk rett under der popperen har landet; da får fisken litt ekstra tid til å beskue det som nettopp landet på vannet. Så sveiver man inn sene til kontakt med popperen oppnås. Man sveiver sakte og holder kontakten, og mens man gjør dette, gjør man et kort og lett nykk med hånden som holder stangen, slik at popperen beveger seg. Når bevegelsen gjøres, blir popperen dratt mot deg og det oppstår plasking og bobler fra den - noe rovfisk kan høre på lang avstand. Variasjon i bevegelse vil skape variasjon i popperens effekt.

Som med så mye annet fiskeutstyr, leveres poppere i forskjellige størrelser og farger – man får de fra små modeller som passer ypperlig til fiske etter f.eks. ørret, abbor, asp og lignende, til store modeller som passer til fiske etter stor lyr, sei, gjedde m.m.

Utvalget i vanlige sport- og fritidsbutikker er ofte rimelig begrenset hva overflatekunstagn angår. Derfor skal jeg i oppsummeringen av denne artikkelen gi noen tips om hvor du kan handle for å sikre deg både godt utvalg og gode priser. Det er også mulig å sende meg e-post for å få tips om selve fisket.

Men la oss nå først ta en kikk på hva en walker er, og hvordan man fisker med den.

Walker

Det er ikke så lett å komme opp med et norsk uttrykk som kan erstatte «walk the dog»-uttrykket som brukes når det prates om denne type fiske. «Gå tur med hunden» gir ikke særlig mening, så jeg skal ikke bruke noen oversettelse på uttrykket. Det jeg der imot kan gjøre, er å fortelle at uttrykket beskriver kunstagnets gange; det er litt som en svinsende hund.

I motsetning til en popper som beveger seg rett frem, og med plasking, så har en walker en konstant sikk-sakk bevegelse langs overflaten. Ut ifra hvor kontant man fører stang og snelle mens man utfører teknikken, så kan man få kunstagnet til å enten gli ut i nokså vide sikk-sakk baner, eller man kan føre det i tette sikk-sakk mønstre hvor kunstagnet går hurtig i samme mønster. En walker har ingen innhul snute eller styreskje; den er formet slik at undersiden nærmest blir som en liten kjøl, som gjør de glidende bevegelsene på overflaten mulig.

                                              Snuten til en Lucky Craft Super Sammy walker

 Helfigur

Igjen så er det i håndleddet at teknikken må sitte for at kunstagnet skal bevege seg slik det er designet for å gjøre. Ved lette og konstant gjentatte «nykk» med håndleddet som holder stangen, vil walkeren bevege seg i sikk-sakk, samt lage små bobler og plaskelyder hver gang snuten på kunstagnet snur for å vende i motsatt retning. Disse gjentatte bevegelsene kan drive rovfisk til vanvidd, og ofte vil lyden fra innebygde skranglekuler i kunstagnet være med på å lokke til seg rovfiske som i utgangspunktet er et stykke unna. Mange rovfisk vil uten å nøle stige flere meter for å ta et skadd bytte på overflaten.

Selve fisket

Ofte er angrepene på overflatekunstagn så voldsomme at rovfisken rett og slett bommer helt eller delvis ved første angrep, og derfor gjør gjentatte forsøk på å sikre seg byttet. I den forbindelse er det en ting som er svært viktig å huske: Ikke gjør tilslag om du ser at fisken er i ferd med å ta! Fisken skal ta og kroke seg selv, før man løfter stangen til tilslag. Dette gjelder særlig om man fisker etter gjedde langs siv og banker, hvor man ofte kan se "plogen" i vannet idet gjedda skyter fart mot kunstagnet før den tar. Hvis man gjør tilslag ut ifra når man antar at fisken tar tak, vil man i de aller fleste tilfeller kun ende opp med å rive kunstagnet ut og vekk fra fiskens munn.

Etterhvert som man blir kjent med teknikken som er nødvendig for å føre en walker dit man vil, når man vil, så får man erfare at den kan føres inn mellom f.eks. vannliljer, gress o.l. uten å sette seg fast hver gang. Selvsagt kan og vil den sette seg fast fra tid til annen, men det er ganske utrolig hvor nøyaktig man kan styre den om man sikter etter sikk-sakk bevegelsene og hastigheten man utfører disse med.

Jeg har fisket mellom vannliljer hvor det har vært mindre enn en halvmeter med vann, og opplevd at gjedder over 5000 gr. har ligget der og tatt. Så man får av-fisket selv små områder, om man bare tar seg litt tid og planlegger kastene.

Som nevnt så er gjedde ofte en av de fiskene man ser før selve angrepet finner sted. Det gjelder selvsagt ikke hver gang; noen ganger er angrepet så brått og voldsomt at vannet virker til å eksplodere et kort øyeblikk - hvor angrepet kommer fra siden, bakfra eller underfra.

Abbor er også en art som forfølger kunstagnet et stykke, før angrepet kommer. Like før angrepet, vil man ofte se at abborens ryggfinne reiser seg og kan sees over vann. Det blir rett og slett litt "Haisommer"-følelse over det, og man holder pusten idet man ser ryggfinnen akselerere mot kunstagnet. Ørret/sjøørret angriper ofte fra undersiden; noen ganger så kraftig at både fisk og kunstagn slenges klar av vannet.

Utstyr - Hva behøves?

Kunstagn:

Til fisket langs Norges kyst, vann og innsjøer så har man sjelden bruk for virkelig store kunstagn, ofte holder det med et utvalg opp til 40 gram. Hva farger angår, er det mye smak og behag og personlige erfaringer. Jeg liker å ha et utvalg som dekker de fleste vanlige spekter - fra de skarpe fluoriserende farger i uklart vann, til sølv/grå/svart som passer godt på solskinnsdager, samt i skumring. En skarp rosa walker brukt i skumringen har ofte gitt gode resultater. Det finnes en mengde forskjellige varianter hva form, fasong, o.l. angår. Man bør kjøpe et par av hver man syns ser bra ut; følge magefølelsen litt.

Jeg er svært fornøyd med walkere fra Sammy, Sebile, Heddon, Strike Pro og Yo-Zori. Skjønt jeg har også flere navnløse walkere, hvor noen av de overrasker med en fantastisk gange og langtkastende egenskaper. Av poppere så er jeg svært fornøyd med Rapala Skitter Pop, Kamikaze, Yo-Zuri, Storm, Berkley, Maria Chico Boca m.m.

Som ved endel annet fiskeutstyr, er det noen ganger nødvendig å gjøre noen modifiseringer selv. Jeg pleier alltid å sjekke treblekrokene som følger med, og ender også nesten alltid opp med å bytte de med treblekroker fra Owner. Av og til leveres også walkere og poppere med for store, eller for små kroker. Dette kan ødelegge gangen, samt gjøre kunstagnet for lett/for tungt. Er det for tungt, vil det ligge for dypt langs overflaten, og er det for lett, vil det kunne slå rundt og kroke snøret med bakre treblekrok. Sliter du med å få et kunstagn til å gå som du ønsker, kan det være verdt å sjekke nettopp dette.

Stang:

Det som er viktig, er at stang og snelle passer fisket. Man kan bruke vanlige haspelstenger, men da bør den ikke ha for myk aksjon, særlig om man skal fiske med walkere. Hvis man har en stang på rundt 10 fot, så blir det etter en stund mer slit enn moro. Grunnen til dette er at det er et aktivt fiske med mye bruk av håndledd, og et behov for en stang hvor tuppen er stiv nok til å gi kunstagn bevegelsen de er ment å ha. Er stangtuppen for myk, vil det resultere i unøyaktig gange og det blir tungvindt å føre kunstagnet etter en stund.

Til fiske med poppere kan man bruke haspelstang, men man bør vurdere å investere i mer egnet utstyr om man vil utvide fisket og man føler at det blir for "mykt" med haspelutstyr.

Selv bruker jeg et baitcaster-oppsett (Baitcaster-oppsett er en stang på rundt syv fot, og en lavprofil multiplikatorsnelle), bestående av en Daiwa Zillion Coastal HSLA100 - fylt med 0.19 Power Pro, på en DAM Calyber Baitcaster 7-28 gr. Skal man fiske mye i strekk så er det viktig at utstyret veier lite, ligger godt i hånden og leverer innen variert fiske. Man blir fort sliten i hender og armer om utstyret er for tungt.

En baitcaster-stang er lett, kort og har en tupp som er stiv nok til å gi kunstagn den/de bevegelsene de er laget for å gjøre. Kombinert med en lavprofil multiplikatorsnelle (her er det et stort utvalg å velge i) får man da et oppsett som er lett nok til at man kan stå og kaste gang etter gang uten at man blir sliten i hverken armer eller rygg.

Snelle:

Har du planer om å fiske i både ferskvann og saltvann, så bør du vurdere å investere i en multiplikatorsnelle som er laget for å tåle saltvann. Hos meg falt valget til slutt på nevnte snelle fra Daiwa (les om test av snellen her: Daiwa Zillion Coastal), som følge av at jeg søkte råd fra erfarne amerikanske bass-fiskere på et nett-forum. Før jeg valgte den snellene, kikket jeg på mange andre muligheter. Snellen som kom på andreplass, var Abu Revo Inshore; også en modell laget for å tåle saltvann, samt med en meget sterk og god brems. Les om test av snellen her: Abu Revo Inshore

Man må velge det man føler er riktig, og det viktigste er at man selv er fornøyd og har tro på det man skal kjøre fisk på.

Vær oppmerksom på en ting før du kjøper snelle: Oppsøk en butikk som selger lavprofil multiplikatorsneller, fest snellen på en stang, og kjenn hva som blir riktig av venstre/høyrehåndsveiv for deg. Personlig er jeg helt avhengig av å ha venstresveiv på alle mine sneller, og jeg hadde aldri fått til teknikken ved overflatefiske om jeg hadde valgt en multiplikatorsnelle med høyresveiv.

Sene:

Av sene er det en fordel å velge multifilament, f.eks. "Power Pro", siden det gir utmerket kontakt med kunstagnet, tåler stor fisk, og er sterkt nok til å kunne dra løs kunstagn fra vannliljer, mindre grener osv. Ikke gå for langt ned i tykkelse; det kan gi mye plunder ved "backlash". Tykkelsen 0.19 har så langt passet utmerket for mitt fiske, og de få gangene det blir "backlash" så er det lett å få det fikset kjappest mulig. Det man må passe på, er at snøret ikke blir slitt over skarpe steiner og lignende.

Hvis du skal fiske med fortom og nokså lette kunstagn, vil jeg komme med et forslag: Unngå gjeddefortom fra butikk, samt at man heller ikke bør bruke tykkere mono-sene som fortom. Grunnen til dette, er at butikk-fortomer er litt for tunge til bruk på lettere kunstagn. Det gir igjen unøyaktig gange, gjør kunstagnet vanskelig å fiske med, du kan oppleve at kunstagnet dras ned osv. Tykk mono til bruk etter gjedde, bør unngås av den enkle grunn at en gjedde med letthet kan kappe 0.80 sene og tykkere. Hvis det må brukes annet enn wire, bør det investeres i tykk fluorocarbon.

Jeg har gått over til å bruke wire, kjøpt i lengder à 3 meter i ønsket .lb-tykkelse, som man kan knyte selv. Merkene jeg bruker, er "Tyger Leader", "Toothy Critter", "Fox Carbo Flex" og "Surflon Micro Ultra". Jeg fester en liten tønnesvivel (#12 eller #14) fra Mustad i multifilamentet, så knyter jeg fast wireen med en standard "Tuna knot". Deretter knyter jeg wireen til kunstagnet med min egen versjon av Rapala knot. Alternativt kan man lage seg noen crimpa fortommer med passende splittring; dette gjør det lettere å skifte kunstagn raskere.

Dette gir lite vekt foran kunstagnet, gangen blir som den skal være og viktigst av alt: Det tåler stor fisk.

Jeg har også opplevd en annen bonus-effekt ved å bruke en svivel foran: Svivelen blir hoppende fra side til side ved fiske med walker. Dette har flere ganger lokket småfisk til å angripe den, siden den ser ut som noe smått som spretter rundt. Småfisk har lokket rovfisk, som har skremt småfisken avgårde, og heller tatt walkeren.

Så gjenstår de to andre kunstagn jeg nevnte litt tidligere. De havner litt midt i mellom popper og walker, som følge av utseende og fiskeområde.

Rapala Skitter Prop

Rapala er et merke som leverer en variant som heter Rapala Skitter Prop. Her er kunstagnet noe i likhet med en walker, men kroppen er mer torpedo-formet. Foran bakre treblekrok, sitter en liten propell av metall. Ved rykkvis innsveiving, skyter propperen fart langs overflaten og propellen får kjølvannet til å plaske og boble. Det er en ganske artig variant, som jeg håper bruke litt mer fremover.

 Rapala Skitter Prop

Rapala X-Rap Sub-Walk

Også her står Rapala for kunstagnet. En Sub-Walk er en walker med to små styrefinner bakerst; hvor kunstagnet er formet og balansert for å ha en tilnærmet nøytral oppdrift under fisket.

 Rapala X-Rap Sub-Walk

Forskjellen er allikevel det fra en walker, at Sub-Walk synker sakte i vannet. Ved nokså kontant rykkvis innsveivning, oppfører den seg til dels som en walker under vann; bare med mer uforutsigbare bevegelser. Ikke forvent en like kontant sikk-sakk bevegelse som en standard walker har; denne sklir litt hit og dit, og ofte vil den mest til venstre. Fisk den på grunt vann slik at du ser den i vannet til du legger merke til hva som behøves for å få den på gli, bokstavlig talt. Prøv noen kontante, rytmiske nykk med stangen, slik at du kjenner motstand i snøret, og se om den da går som du ønsker. Mange gir opp dette kunstagnet etter en stund pga at de syns det stadig drar seg kun mot venstre, eller at gangen ikke er som forventet. Trikset er å lære seg teknikken på grunt vann, hvor man kan se kunstagnet, og lære seg hvilke stangbevegelser som gir hvilke bevegelser av kunstagnet. Med litt øvelse vil man huske hva som må til for å få de rette bevegelsene. Kunstagnet er veldig følsomt for strøm og bølger, da mister den gangen veldig fort.

Det er også en liten tålmodighetsprøve å la den synke dypt nok noen ganger, og den vil stige opp mot overflaten når du fisker den inn, men fordelen er at den kan vekke oppmerksomheten fra rovfisk som er litt ekstra selektive den dagen.

Jeg fikk opp øynene for Sub-Walk en dag hvor gjeddene nektet å ta overflatekunstagn. De dunket til de med snuten, slo de vekk og lignende, men nektet å hugge. Da jeg satte på en Sub-Walk forandret alt seg; det ble fire gjedder på fem kast og jeg fikk ny tro på kunstagnet. Troen ble ikke mindre da jeg fikk ny pers. på gjedde - en vakker fisk på 11400 gr. - tatt på en oransje Sub-Walk bare noen meter utenfor der jeg stod på land.

Rapala X-Rap Sub-Walk leveres i to størrelser - 18 gr. og 60 gr. Sistnevnte passer nok godt til blant annet lett jerk-fiske.

Oppsummering og diverse tips

- Sørg for at snellebremsen ikke er for hard. Du skal kunne dra ut sene for hånd uten å måtte ta hardt i. Dette er viktig i tilfelle stor fisk tar og gjør utras like etter, noe som er veldig vanlig.
- Ikke gjør tilslag for tidlig. Om fisken bommer ved første angrep, forsøk å lokk fisken til å angripe på nytt og gi deretter tilslag når du kjenner at fisken er på.
- Invester i en veiematte/veienett, en god og nøyaktig vekt, og en passende tang til avkroking av fisken. Alt dette vil ikke koste deg så mye, og du vil få mer glede av fisken om du behandler fisk du ikke tenker bruke til mat ordentlig og setter de tilbake i vannet. Sørg for å ta bilder av fisken om du ønsker å ha et ekstra godt minne fra turen. Dette hjelper deg også til å huske bedre hva, hvor og når fisken tok - en fordel i forbindelse med planlegging av senere turer.
- Ved gjeddefiske på grunt vann om sommeren, ikke kjør gjedda over lang tid hvis fisken skal gjenutsettes. Forsøk å få kontroll over fisken raskt, få fisken til land, av-krok fisken med passende verktøy, og hold fisken rundt sporden under vann til fiskens krefter er tilbake og du kjenner at den begynner å "sparke fra". Da kan den slippes; se til at den faktisk svømmer avsted og ikke legger seg på siden.
- Får du gjedde med litt størrelse (over 3000 gr.), sett den gjerne tilbake etter avkroking. Mange tror de gjør vann og elver en tjeneste ved å ta livet av store gjedder. Dette til tross for at storgjeddene er de individene som holder bestanden av smågjedder i sjakk. Fjerner man storgjeddene, blomster bestanden av smågjedder og dermed blir annen fisk mer utsatt i de områdene. Sett storgjedda uskadd tilbake i vannet, og gled deg over opplevelsen, samt muligheten til å treffe på nettopp denne gjedda ved en senere anledning.
- Prøv overflatefiske i skumringen; både i saltvann og ferskvann. I saltvann jager ofte sjøørret, sei, lyr, torsk og andre arter nær land når det går mot kveld. Se etter vak, byttefisk som forstyrrer overflaten og lignende - kast kunstagnet i nærheten, sveiv inn og hold pusten..
- Prøv overflatefiske fra båt; ofte går det fisk som du ikke ser eller tenker over, høyt i vannet rundt deg. I ferskvann, legg båten til rette i nærheten av sunkne trær, trær som henger utover vannet, utenfor områder med siv og vannplanter, steder hvor små holmer og lignende stikker opp. I saltvann kan du legge båten innved skjær, steder hvor vannet ledes igjennom passasjer ved øyer, kast mot grunne områder og fisk utover mot båten, test gjerne også midt ute på sjøen; kanskje kan du få deg en stor overraskelse.

Så noen tips angående utstyr og lignende:

- Finner du ikke et så variert utvalg av kunstagn som du ønsker? Ta turen innom f.eks. www.avkrokenfiske.com (Avkroken - overflatekunstagn nederst på siden), eller send en e-post hvis det er noe du er ute etter; kanskje er det mulig å skaffe.

- Opprett en konto på www.ebay.com, registrer VISA-kortet ditt og gjør deretter søk på walker, walk the dog, topwater, popper, topwater lure, topwater bait osv. Et tilnærmet ubegrenset marked av variasjon venter, og du må ikke bli overrasket om du blir lettere "hektet" på å handle der.

Husk på enkelte ting ved handel fra utlandet: 1. Det er mva på varer over 200 kr i Norge. Fiskeutstyr er tollfritt, men mva må iberegnes om du handler vare(r) over 200 kr. 2. Sjekk at eBay-selger sender varer til Norge før du kjøper en vare. 3. Mange steder oppgis ikke kunstagn i gram, men i oz (ounce). Lurer du på hva f.eks. 5/4 oz blir i gram, så er det så enkelt som å skrive "5/4 oz in grams" i Google, så får du da oppgitt vekten i gram.

- Søker du kontakt med andre sportsfiskere for å utvide ditt fiske generelt? Registrer deg på forum hos www.storfisker.no, www.fiskersiden.no, besøk og les sportsfiskeblogger for å få økt kunnskap og erfaring.

Oppsummering

Denne artikkelen ble lenger enn jeg trodde den ville bli; man lærer stadig noe og dermed øker også mengden av informasjon. Ta gjerne kontakt med meg om det er noe du lurer på, eller om du ønsker å dele en opplevelse du har hatt ved overflatefiske.

Jeg håper at denne artikkelen, samt bloggen, kan bidra til å kaste litt lys over fiskemetoden, inspirere noen til å forsøke fisket og oppleve den spenning og glede det er når rovfisk tar overflatekunstagn. Det vil glede meg mye om nettopp du som leser dette opplever en ny del og glede av sportsfiske etter å ha gitt overflatefiske et forsøk.

- Jon Kolstad -
   20.08.2010