Bloggen har fremdeles puls (selv om det ikke virker slik)

Heppsann, her er et livstegn på bloggen! Jeg har fått endel meldinger om at bloggen ikke akkurat renner over av oppdateringer; noe jeg har vært pinlig klar over i lang tid.

Kort oppsummert så kan man si at sesongen 2011 omtrent regnet bort, samt at jeg måtte prioritere det meste av ledig tid til å søke jobb. Det ordnet seg i august, heldigvis. MEN.. som nå nybakt huseier med en bolig som behøver oppussing så har heller ikke starten av 2012 vært særlig rik hva fiske angår.

Det blir derfor svært sporadiske oppdateringer fremover, til det grøvste i huset er på plass. Det er hardt å måtte være voksen :) Forhåpentligvis så vil det kunne bli noen lysglimt her av og til. Det er i alle fall fint å se av loggen at det stadig er folk innom bloggen og kikker på seksjonene. Jeg håper å få til litt liv her igjen, så snart det lar seg gjøre.

-Jon-

Kjapp tur etter gjedda

Tok en snartur etter gjedda i går, på første kast satt et ok eksemplar. Fullstendig rolig i vannet, totalt ape-banan-gal på land. Så jeg lot den gå etter dette bildet, har sjelden opplevd mer sprelsk gjedde.

5100 gr. - 90 cm.

Den tok forøvrig en Buster Jerk jr., fisket over en grunne. Et tips til de som vil gjøre om et jerkbait til å få en annen funksjon: Bytt ut standardkrokene på en Buster Jerk jr. (36 gr.) med f.eks. et sett Owner ST-36 #6 og vips så får du et sub-walk kunstagn med nøytral oppdrift - som glir svært fint i sikk-sakk noen cm under vannoverflaten. Anbefales om du ikke har noen dedikerte sub-walk kunstagn og tenker fiske over ganske grunne områder, eller for få mer "liv" i kunstagnet.

Så ble det litt topwaterfiske igjen, og ny art i tillegg.

Det er ikke til å stikke under en stol at blant annet topwaterfisket har måtte vike for ferskvannsmeite i sommer - et fiske jeg nå stadig søker å utvide min kunnskap om.

I helgen som var så var det avtalt et besøk hos en kamerat, og da asp begynte å jage lauestimene mens vi satt og meitet så var jeg ikke snau om å rigge topwaterstanga, hive en Sebile Bonga Minnow ut og jobbe meg gjennom "dødssonen" hvor aspen herjet. Etter noen bomhugg så smalt det på - den som ikke har opplevd hugget til en asp har virkelig noe å glede seg til!

Fisken satt godt, og etter en stund lå den trygt i håven. Det ble et halvhøyt "JA!!", og gratulasjoner ble utdelt - Ny art, og på topwater slik jeg hadde håpet å gjøre.

Asp - 670g/43 cm

Asp - 670g/43 cm

Foto: Andreas Næristorp

Endelig en ok gjedde igjen!

Etter en periode med mildt sagt segt gjeddefiske, så ble det endelig en ok topwater-gjedde i går. Nok en gang Rapala Sub-Walk som fristet, på svært grunt vann et nytt sted jeg testet.

91 cm - 5760 gr.

Magnettackle til topwaterfiske - Drepende effektivt på grunt vann!

Inspirasjon

I november 2010 kjøpte jeg et eksemplar av det svenske bladet "Fiskejournalen" i en Narvesen kiosk. Forsiden hadde et appelerende utseende, og jeg så straks at det var i forbindelse med en større artikkel om en patent for å gjøre fiskeutstyr bedre. De som kjenner meg vet at jeg smått elsker patenter, varianter, forbedringer, prøve-og-feile osv osv når det gjelder fiskeutstyr, metoder og annet.

Så fra det øyeblikk jeg leste artikkelen, og fikk se hva slags utstyr det dreide seg om, så var jeg ikke i tvil: Dette ville jeg prøve selv - innen et fiske som ikke var omhandlet i artikkelen.

Artikkelen og patenten jeg refererer til, er det smått geniale "magnettackle" som er oppfunnet og utviklet den danske sportsfiske- og patentguru Jens Bursell. Han kom opp med ideen om å gå vekk fra å ha kroker hengende under kunstagnet, og heller flytte de opp på kunstagnets rygg når man fisker på steder med grunt vann, mye vannplanter og lignende. Løsningen ble like enkel som den er smart: Små, kraftige NEO-magneter, epoxylim og vips så har man et sikkert og godt feste for kroker.

Les mer om denne, samt andre gode patenter, på web-siden til Jens Bursell: Artikler. Her er også litt info via "Fiskejournalen": Magnettackle.

Artikkelen omhandlet jerkfiske, kystfiske etter sjøørret o.l. Jeg så ingen variant innen topwaterfiske, og dermed satte jeg i gang. Jeg tok kontakt med Jens Bursell og fikk tillatelse til å publisere mine varianter av hans patent her på bloggen ved at jeg henviste til han som opphavmann.

Patent, utfordringer og løsninger

Jeg gikk til innkjøp av NEO-magneter og epoxylim. Det fine nå til dags er at man finner så godt som alt mulig til en veldig rimelig penge via eBay. Jeg kjøpte 100 stk NEO-magneter i størrelse 5 mm; det kostet ca 50 NOK ink. frakt. Et søk på "neo magnets" gir deg en mengde treff. Jeg kjøpte mine via et firma i England.

Epoxylimet kjøpte jeg enkelt og greit på Europris. De selger "Loctite" merket og det er som kjent veldig bra. To-komponent epoxy koster 89 NOK.

Deretter ble det noen vinterkvelder med tidligere nevnte prøve-og-feile. Jeg visste på forhånd at det ville bli en utfordring å lage denne patenten på topwater-utstyr, siden det der er en veldig ømfintlig balanse og gange i kunstagnet.

Jeg kunne heller ikke ha eksakt samme løsning som den presentert i "Fiskejournalen"; at kunstagnet ble "frikoblet" når fisken tok. Dette pga at topwaterfisket ofte innebærer mange kast over små flater, og da er det ønskelig med minst mulig motstand/ting som kan ødelegge gangen på kunstagnet. Så jeg gikk vekk fra "frikoblingen" av kunstagnet slik det var presentert i bladet, og valgte en lignende løsning - hvor min variant bestod av treblekroker knyttet direkte i en lengde wire som er festet i seneøyet foran på kunstagnet, fremfor å ha løsningen glidende på hovedsenen fra snellen. Når fisken tar så løsner krokene fra magnetene, selve kunstagnet blir dermed allikevel "frikoblet" fra fiskens munn og derav blir det mindre sjans for at fisken får til å brukt det som "brekkstang" til å komme seg løs.

Kort forklart:

  

 Wire crimpet med løkke i seneøyet foran - treble #1 festet med "Knotless knot" til wire - treble #2 crimpet med løkke bak ved enden av kunstagnet. 

Feil plassering av magneter + epoxy + kroker og wire ga forøvrig også litt hodebry. Når man flytter krokene, flytter man også tyngdepunkt(ene) på et kunstagn. Derfor må man kompensere for dette med annen vekt (på enkelte kunstagn slipper man dette).

Løsningen ble å sikte langs kunstagnets rygg og finne midten. Deretter slipte jeg områdene hvor magnetene skulle sitte med fint sandpapir. Det er viktig å få vekk lakken helt og så børste bort lakkstøvet før man begynner å lime fast magnetene. Deretter ble magnetene limt på først med superlim, for å teste at jeg hadde lagt alt riktig og at ikke balansen ble feil. Dette viste seg å være lurt; for mang en gang la kunstagnet seg over på ene siden, tippet rundt eller sank pga for mye vekt på tidligere tyngdepunkt. Det viste seg også raskt at enkelte kunstagn var en drøm å jobbe med i forhold til andre.

Når alt var riktig plassert så fjernet jeg magnetene, la de på et bord i rett rekkefølge slik at de ble trukket mot hverandre - ikke skjøvet fra hverandre, merket de med en sprittusj-prikk slik at jeg visste hvordan de skulle ligge på rekke i limet, pusset vekk restene av superlim fra magneter og kunstagn og la alt tilbake på samme måte - med epoxy under og rundt magnetene.

På de fleste kunstagn så må man som sagt kompensere for tyngdepunktet, ellers vil kunstagnet snu seg rundt pga vekten på krokene.

Den løsningen jeg har valgt, er å ta et lite pæresøkke (de man får kjøpt en pakke av på Biltema for ca 60-70 NOK), klemme det nokså flatt, finne rett tyngdepunkt ved å slå en bit teip rundt søkket og kunstagnet og så legge det i et lite kar med vann for å se når balanse og vekt er riktig. Veier søkket for mye, kutter du av små biter med en avbitertang helt til du finner en vekt som gir kunstagnet rett balanse i vannet. Avhengig av kunstagnet, vil det være mest lønnsomt å legge søkket flatt mot buken av kunstagnet - enten mot snuten, eller mot enden. Når du finner rett tyngdepunkt og vekt så dekkes søkket med epoxy slik at det blir et nokså tykt lag over det. Dermed sitter det veldig godt fast til kunstagnet, men ikke så hardt at du aldri får det av igjen uten å ødelegge noe. En skarp kniv rundt epoxyen og så er alt løst igjen.

Magnettackle i korte trekk - bilder

Det vil følge en oppsummering samt noen tips på tampen av dette innlegget, men så langt er vi altså på følgende: NEO-magneter (5 mm er passe størrelse) to-komponent epoxylim (kjøp det som tåler vann og kulde - viktig!), fint sandpapir og wire (til gjedde og andre arter med skarpe tenner).

Så et lite ekstra-tips: For å få krokene til å feste seg godt til magnetene, er det nødvendig med mer flate enn kun selve krokgodset i mange tilfeller. Her er hva jeg anbefaler:

Kjøp små tapetkniver med tynt blad - av typen hvor du kan brekke av et blad hver gang det bladet har blitt sløvt.

 

Brekk så av noen av disse bladene (sjekk at de er små nok til å passe langs krokgodset) ved å holde tak i bladet med en tang og så knekke bladet ved å bøye tapetkniven nedover (bruk gjerne vernebriller i tilfelle små metallbiter kan komme flyvende under presset), slip så bladene sløve mot metall eller annet - slik at de ikke kan skjære og skade fisk, wire eller sene. Deretter lim de mot krokgodset, enten med en god dose epoxy eller en rekke dråper med Loctite superlim som tåler vann. Nå har du mye større flate, og dermed langt bedre feste for krokene mot magnetene. Dette gjør at du kan legge mer kraft i kast fra land, om det er nødvendig.

Ut ifra observasjoner jeg har gjort av gjedder som tar på grunt vann, så virker det som om mange bevisst sikter etter hodet til byttet. Med utgangspunkt i dette så rigget jeg et kunstagn med en treble på hodet, samt en treble i enden:

Som det vises på bildene, blir det et lag med rust på magneter og festet til krokene. Dette er rust som man lett kan dra av etter bruk i vann.

---

Jeg har også rigget noen mindre kunstagn med lengder av 0.50 mono - på samme måte som forklart til gjeddetacklet. Disse vil være fine å bruke rundt grunne områder hvor det står fisk som ikke har så skarpe tenner som gjedde.

 ---

Du kan også rigge lette jerkbaits med magnettacklet - her ved en Buster jr.

En liten huskeliste:

- Markèr magnetene med en prikk fra en sprittusj når du har lagt de rett side mot hverandre på bordet - slik at de ikke støtes fra hverandre når du skal legge de på plass i limet. Det blir fort kliss når magneter fulle av epoxy bestemmer seg for å "slå seg sammen".

- Sjekk at epoxylimet er av den type som tåler vann/kulde - dette er viktig for at magnetene ikke skal løsne og falle av.

- Legg magnetene langs midten av kunstagnets rygg for å få best utgangspunkt for rett balanse.

- Hvis magnetene løsner fra epoxyen og henger fast på kroken(e): Drypp Loctite superlim i hullene i epoxyen og klem magnetene tilbake på plass akkurat slik de stod. La det så herde en stund før bruk.
 
- La alltid epoxyen herde minst 24 timer før krokene blir festet på magnetene.
 
-Etter at magnetene er limt på - sørg for at kunstagnet får tørke på en måte som sikrer at det står helt rett og jevnt, så ikke limet og magnetene siger under tørking.

-Bruk gjerne små metallbiter på krokene for å sikre ekstra godt feste mot magnetene. Jeg kjøper som sagt små tapetkniver, brekker av ett og ett blad, sliper de ned mot en metalloverflate slik at de ikke lenger er skarpe og kan skade fisk eller sene/wire. Deretter limer jeg denne fast langs krokgodset, enten med en god dose epoxy eller loctite superlim med flere dråper. Skjær bort overflødig lim som dekker magnetmetallet med en veldig skarp og tynn kniv, som feks nettopp en liten tapetkniv.

Oppsummering

Fordeler:


- Noen kunstagn får faktisk en mer lokkende og uregelmessig gange når krokene er plassert på ryggen.
- Krokene på ryggen minsker sjansen for å sette seg fast i vannplanter o.l. som er i vannet.
- Man får fisket på grunnere vann enn når krokene henger under kunstagnet.
- Ved kroking av fisk, løsner krokene fra kunstagnet - dermed mindre sjanse for at fisken slår seg løs.
- Krokene sitter ofte utenom gjellebuene, dermed lettere å avkroke fisk om man skal sette den tilbake.
- Det er heller ikke en patent som kun begrenser seg til ferskvannsfisk; alt i alt er det kun fantasi og interesse for å montere magnettacklet som begrenser mulighetene. Jeg anbefaler å lese Jens Bursells artikler, som jeg har linket til tidlig i denne artikkelen.

 

Ulemper:

- Man får en viss forandring på de utvalgte kunstagn; som manglende lakk, spor av lim o.l.

- Det kan være en utfordring å finne balanse og rett gange på et kunstagn ved denne patenten.

- Av og til kan magnetene løsne fra epoxyen. Da monteres de igjen ved superlim (som forklart tidligere)

Husk også at magnettacklet er en patent du ikke behøver på mer enn max. en håndfull av kunstagn, så ikke velg de dyreste og de med penest finish - med mindre du føler veldig for å gjøre det. Et slikt inngrep vil forandre lakk o.l., så jeg har valgt å lage denne løsningen på ca 5-6 kunstagn av forskjellig størrelse, og til variert fiske. De til gjedde brukes da i grunne kanaler og områder inn mot sivkanter, der hvor det gror vannplanter selv et stykke fra land, steder hvor det er mye tømmer som stikker opp fra bunnen og helt til overflaten osv.

Alt i alt er du bedre rustet for å kunne fiske flere områder om du har med deg et lite utvalg av kunstagn med magnettackle - om du skal fiske på nye steder, eller ønsker å utforske områder du tidligere har satt deg fast i noe så fort kunstagnet har truffet vannet. Sistnevnte kan være forferdelig irriterende; særlig om du opplever store plask i vannet når du drar løs kunstagnet og du innser at du har skremt en diger fisk som egentlig lå i bakhold og ventet på noe. Så min anbefaling er at du velger deg ut noen kunstagn som du kan "ofre" til denne bruken, og dermed ha enda mer skyts når du legger ut på tur.

Kor e alle storgjeddan hæn..

Denne gyteperioden går meg delvis på nervene, selv om det selvsagt er bra at de får ført genene videre. Men enn om de kunne tenke litt på meg da; istedenfor å trykke nede i dypet?

Gårsdagens tur ga kun sniper, sniper og sniper. Så vel en fisk på 5-6000 gr., men den viftet kun irritert med halen.

Så det ble det kun èn godkjent fisk, og bare så vidt det:

3070 gr. - 73 cm. - som falt for en blå Rapala Sub-Walk

Svanen oppsummerte turen greit:

Men jeg klager ikke, siden hver eneste tur gir fine naturopplevelser uansett om man får særlig med fisk eller ei. Lyden av strandsniper og trost som synger skumring over i kveld, råbukkens brøl fra de dypere deler av skogen og padders taktfaste klynk gjør at hver eneste tur ut ikke bare gir frisk luft, men også en mental energi-boost.

I tillegg satser jeg på en real Karma-uttelling, siden jeg reddet x antall hundre rumpetroll fra den sikre død like før jeg dro hjem. Froskene legger ofte eggene for grunt, når smeltevannet fremdeles er jevnt, men så trekker vannet seg tilbake og eggene tørker inn. Jeg hadde ikke hjerte til å la naturen gå sin gang, så jeg sørget for at så mange rumpetroll som mulig kom seg i vannet. Må ha vært et syn der jeg subbet avsted med hendene skvulpende fulle av små, hjelpesløse individer. En annen liten detalj er at jeg for tredje gang totalt på dette stedet, traff på Norges største edderkoppart i går - myredderkopp. Denne var liten, men satser på at den vokser seg større mot sensommeren.Vi slo av en liten prat mens hun satt på hånden min, før hun fikk rusle videre langs de våte strå der hun hører hjemme. Fascinerende dyr, se denne linken for bilder og info (forøvrig en meget god side): http://www.edderkopper.net/Pisauridae.html

Sånn, en kveld med blanda drops oppsummert.

Day of the snipes!

Dagens lille seanse ble fylt av mange svært bitevillige gjedder, men dessverre var nesten alle støpt i samme snipe-form.

Tror jeg endte opp med 12-13 sniper til slutt. Moro læll, men skulle gjerne fått noe større på land når jeg først var og prøvde et nytt sted. Der traff jeg forøvrig en veldig hyggelig kar som hadde endel lokal-tips, så nå har jeg enda et par plasser jeg skal prøve etterhvert.

 Dagens største (i alle fall av de som kom på land) - 2320 gr. - 66 cm.

Dagens største fisk var nok et sted i 6-7000 gr.-land, men hun slo seg (dessverre) løs et stykke fra land. Synd, men sånn er det innimellom.

Som vanlig var Rapala Sub-Walk et veldig populært innslag; alle kunstagn som gikk langs overflaten ble glatt ignorert. Fisket jeg noen cm under overflaten derimot så var det bang tvert.

Alt i alt en fin dag; det er som regel det når det kommer fisk på land. All fisk lot seg gjenutsette også, heldigvis.

Dagens mest hysteriske episode oppstod da jeg skulle sette tilbake en gjedde på 2200 gr. ved et sivbelte. De fleste gjedder er rolige ved gjenutsetting, denne var ikke et unntak. Den skled rooolig ut mellom sivet. Da får jeg brått øye på noe i øyekroken, som jeg tror er en mindre fisk. Men når jeg ser nærmere etter så forstår jeg at det er en padde - og den er svært klar for å få seg en partner å parre seg med. Så i et øyeblikk svømmer den nærmest frenetisk frem mot det som ser ut som en kjæreste, men som faktisk er halen på gjedda, og forsøker å slå forbena rundt den. Jeg fikk fullstendig flira, samtidig som jeg syns litt synd på padda - som bare ble viftet vekk med et halv-irritert slag med gjeddehalen.

Bedre lykke neste gang, toadis!